Bokmålsordboka
-fjerding
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -fjerding | -fjerdingen | -fjerdinger | -fjerdingene |
Betydning og bruk
etterledd i betegnelse for person fra det stedet som førsteleddet angir;
i ord som kvæfjerding, rødøyfjerding og tysfjerding