Bokmålsordboka
aurgjelding
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en aurgjelding | aurgjeldingen | aurgjeldinger | aurgjeldingene |
Opphav
jamfør -gjeldingBetydning og bruk
person fra Aure på Nordmøre
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en aurgjelding | aurgjeldingen | aurgjeldinger | aurgjeldingene |