Bokmålsordboka
høyangering, høyangring
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høyangering | høyangeringen | høyangeringer | høyangeringene |
| en høyangring | høyangringen | høyangringer | høyangringene |
Betydning og bruk
person fra Høyanger i Sogn