Bokmålsordboka
dressør
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dressør | dressøren | dressører | dressørene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
person som dresserer dyr
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dressør | dressøren | dressører | dressørene |