Bokmålsordboka
overhalling, overhallning
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en overhalling | overhallingen | overhallinger | overhallingene |
| en overhallning | overhallningen | overhallninger | overhallningene |
Betydning og bruk
person fra Overhalla i Trøndelag