Bokmålsordboka
eikværing
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en eikværing | eikværingen | eikværinger | eikværingene |
Opphav
jamfør -væringBetydning og bruk
person fra Eiker i Buskerud
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en eikværing | eikværingen | eikværinger | eikværingene |