Bokmålsordboka
drasjé, drasje
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en drasje | drasjeen | drasjeer | drasjeene |
en drasjé | |||
drasjéen | drasjéer | drasjéene |
Uttale
drasjeˊOpphav
gjennom fransk; trolig fra gresk tragema ‘dessert’Betydning og bruk
nøtt, mandel eller lignende med sukkerovertrekk