Bokmålsordboka
-dekker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -dekker | -dekkeren | -dekkere | -dekkerne |
Betydning og bruk
etterledd i betegnelse for framkomstmiddel eller fartøy som har et slikt dekk (1) som førsteleddet angir;
i ord som dobbeltdekker og shelterdekker