Bokmålsordboka
e-infinitiv
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en e-infinitiv | e-infinitiven | e-infinitiver | e-infinitivene |
Betydning og bruk
om norsk språk: inifinitiv som ender på e;
til forskjell fra a-infinitiv og kløyvd infinitiv