Bokmålsordboka
synkehull, synkehøl
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et synkehøl | synkehølet | synkehøl | synkehølasynkehølene |
| et synkehull | synkehullet | synkehullsynkehuller | synkehullasynkehullene |
Opphav
etter engelsk sinkholeBetydning og bruk
hull (1, 3) eller grop i terreng som oppstår (brått) som følge av at bergarter i undergrunnen forvitrer