Bokmålsordboka
sjelevenn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjelevenn | sjelevennen | sjelevenner | sjelevennene |
Opphav
etter engelsk soulmateBetydning og bruk
person som passer spesielt godt sammen med en annen (som nær venn eller kjæreste)