Bokmålsordboka
dubnium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et dubnium | dubniumet | dubnium | dubniumadubniumene |
Opphav
etter navnet på byen Dubna i RusslandBetydning og bruk
syntetisk, svært radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 105;
kjemisk symbol Db