Bokmålsordboka
fasilitere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fasilitere | fasiliterer | fasiliterte | har fasilitert | fasiliter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fasilitert + substantiv | fasilitert + substantiv | den/det fasiliterte + substantiv | fasiliterte + substantiv | fasiliterende |
Opphav
av fransk faciliter ‘gjøre lett’Betydning og bruk
legge til rette for (aktivitet, arbeid);
gjøre lettere
Eksempel
- fasilitere en avtale