Bokmålsordboka
doning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en doning | doningen | doninger | doningene |
| hunkjønn | ei/en doning | doninga | ||
Opphav
av don (2Betydning og bruk
redskap til å kjøre med;
- som etterledd i ord som
- geitdoning
- kjøredoning