Bokmålsordboka
dogme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et dogme | dogmet | dogmer | dogmadogmene |
Opphav
av gresk dogma ‘mening’, av dokein ‘mene’; samme opprinnelse som dosere (1Betydning og bruk
- kirkelig læresetning
Eksempel
- dogmet om rettferdiggjørelse ved tro
- oppfatning som en (uten bevis eller begrunnelse) går ut fra er sann
Eksempel
- fremme egne politiske dogmer