Bokmålsordboka
dogge 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dogge | dogger | dogga | har dogga | dogg! |
| dogget | har dogget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dogga + substantiv | dogga + substantiv | den/det dogga + substantiv | dogga + substantiv | doggende |
| dogget + substantiv | dogget + substantiv | den/det doggede + substantiv | doggede + substantiv | |
| den/det doggete + substantiv | doggete + substantiv | |||
Opphav
av eldre dansk dogge ‘fiskebåt’Betydning og bruk
- om seilbåt: ligge (nesten) stille i åpen sjø mot vind eller bølger
- om maskindrevet fartøy: ligge og vente for å komme i land