Bokmålsordboka
dobermann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dobermann | dobermannen | dobermanner | dobermannene |
Opphav
tysk; etter navnet til oppdretteren Louis DobermannBetydning og bruk
mellomstor, korthåret, svart og brun hund