Bokmålsordboka
diskontør
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en diskontør | diskontøren | diskontører | diskontørene |
Betydning og bruk
person eller bank som kjøper veksler før forfallsdagen med fradrag av diskonto (1)