Bokmålsordboka
diskontinuerlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| diskontinuerlig | diskontinuerlig | diskontinuerlige | diskontinuerlige |
Opphav
jamfør dis-Betydning og bruk
avbrutt, usammenhengende, oppstykket;
motsatt kontinuerlig
Eksempel
- diskontinuerlig utvikling