Bokmålsordboka
diskett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diskett | disketten | disketter | diskettene |
Opphav
fra engelsk; diminutiv av disk (2Betydning og bruk
disk (2, 1) med liten lagringskapasitet
Eksempel
- folk flest har vel knapt sett en diskett på denne siden av årtusenskiftet