Bokmålsordboka
monometallisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en monometallisme | monometallismen | monometallismer | monometallismene |
Betydning og bruk
pengesystem der ett metall brukes som verdigrunnlag;
til forskjell fra bimetallisme