Bokmålsordboka
kelim
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kelim | kelimen | kelimer | kelimene |
Opphav
gjennom tyrkisk; fra persiskBetydning og bruk
orientalsk teppe med sterke farger og symmetriske mønstre