Bokmålsordboka
mingle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mingle | mingler | mingla | har mingla | mingl!mingle! |
| minglet | har minglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mingla + substantiv | mingla + substantiv | den/det mingla + substantiv | mingla + substantiv | minglende |
| minglet + substantiv | minglet + substantiv | den/det minglede + substantiv | minglede + substantiv | |
| den/det minglete + substantiv | minglete + substantiv | |||
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
gå rundt og småsnakke med folk ved en selskapelig sammenkomst
Eksempel
- de innbudte minglet i foajeen mens de ventet på å gå til bords