borgar
substantiv hankjønn
Opphav
frå lågtysk ‘bymann’; av borg (1Tyding og bruk
- person med borgarrett i eit land;medlem av ein viss samfunnskrins
- i eldre tid: person som høyrde til samfunnsklassa av byfolk;
- i nyare tid: person som høyrer til dei velståande samfunnsklassene
Faste uttrykk
- akademisk borgarperson som er immatrikulert