besynderlig
adjektiv
Uttale
besynˊderliOpphav
fra lavtysk; av synderligBetydning og bruk
som stikker seg ut;
merkverdig (1), rar, underlig
Eksempel
- det var da en besynderlig oppførsel;
- et besynderlig utseende;
- være kledd på en høyst besynderlig måte