vogn
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt vagnTyding og bruk
- køyretøy med overstell som kviler på minst éin aksling med hjul på kvar side
Døme
- køyre med hest og vogn;
- setje seg opp i vogna;
- dra vogna framover;
- vogna står parkert;
- laste vogna med varer;
- ei av vognene på togsettet
- som etterledd i ord som
- barnevogn
- jernbanevogn
- motorvogn
Døme
- fire vogner sand
Faste uttrykk
- femte hjul på vogna(kjenne seg som eller vere) til overs
- ikkje vere tapt bak ei vognikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon