tvore, turu
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt þvara, samanheng med tvare (1; tvare (2 og tverelTyding og bruk
kjøkenreiskap (av ei stong med krans av stubbar i enden) til å røre og stampe med
Døme
- stampe med tvora i grautgryta
- som etterledd i
- grauttvore