tillate
tillata
verb
kløyvd infinitiv: tillata
Opphav
etter lågtysk tolaten; jamfør norrønt láta tilTyding og bruk
- gje løyve til;la få lov
Døme
- tillate folk å seie det dei meiner;
- røyking er ikkje tillate;
- lova tillèt ikkje drikking på offentleg plass;
- her om dagen tillét læraren elevane å vere inne i friminuttet;
- dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
- brukt som adjektiv:
- den høgaste tillatne farten
- gje høve til
Døme
- eg reiser, om vêret tillèt det
Faste uttrykk
- tillate seggjere seg så fri;
driste seg til- ho tillèt seg kva som helst;
- tillat meg å bryte inn ein augeblink