stasjon
substantiv hankjønn
Opphav
av latin statio, av stare ‘stå’Tyding og bruk
- tilhaldsstad, område eller bygning der ei verksemd held til;forkorta st.
- som etterledd i ord som
- brannstasjon
- forskingsstasjon
- helsestasjon
- politistasjon
- stad der ein stansar under ei reise;haldeplass for tog, t-bane eller liknande der passasjerar kan gå på eller av
Døme
- følgje nokon på stasjonen
- som etterledd i ord som
- endestasjon
- jernbanestasjon
- skysstasjon
- mellombels stoppestad, til dømes under marsj, løp eller liknande
- som etterledd i ord som
- matstasjon
- verksemd som sender radio- eller tv-program
- som etterledd i ord som
- radiostasjon
- tv-stasjon