stange
stanga
verb
Opphav
norrønt stanga; kanskje av stongTyding og bruk
- støyte, renne skallen eller horna mot noko
- geitene stanga kvarandre;
- stange hovudet i, mot dørkarmen;
- bli stanga forderva;
- stange horna av seg – rase ut
- båten stanga seg gjennom isen
- i overført tyding:
- bilkøen stanga seg fram;
- stange hovudet mot lover og paragrafar