ski
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt skíð n; samanheng med skeidTyding og bruk
- reiskap til å feste på kvar fot og gå eller gli på snø med
Døme
- gå, hoppe, renne, stå på ski
- som etterledd i
- glasfiberski
- hoppski
- langrennsski
- slalåmski
- treski
- turski
- òg: reiskap til å køyre på vatn med; jamfør vass-ski
- (brei) mei til å setje under kjelke, slede eller liknande;òg: landingsmei
Døme
- flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen