senn
substantiv ubøyeleg
Opphav
norrønt (í) senn ‘på éin gong, samtidig’; kanskje samanheng med sinn (2Faste uttrykk
- i sennom gongen
- eg tek ein dag i senn
- litt om sennlitt etter kvart
- dei blir flinkare litt om senn
- smått om sennlitt etter litt
- smått om senn skjer det ei endring