vitskap
substantiv hankjønn
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskapar og hypotesar etter fagleg godkjende reglar og krav
Døme
- kosthaldsråd basert på vitskap;
- ofre seg for vitskapen
- fagområde som er emne for vitskap (1)
Døme
- lage ein heil vitskap av eit lite spørsmål
- som etterledd i ord som
- litteraturvitskap
- naturvitskap
- samfunnsvitskap
- statsvitskap
Faste uttrykk
- empirisk vitskapvitskap som byggjer på observasjonar