vindauge, vindauga
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt vindauga, eigenleg ‘lufthol’Tyding og bruk
Døme
- dobbelvindauge;
- utstillingsvindauge;
- vippevindauge;
- kopla vindauge;
- eit hus med store vindauge;
- store vindauge slepper inn mykje lys;
- opne, stengje vindauget;
- sjå ut av, inn gjennom vindauget;
- sitje i, ved vindauget
- i overført tyding:
- vere eit ope vindauge mot verda
- glas (2) eller liknande i vindauge (1)
Døme
- knuse vindauget
- noko som liknar eit vindauge (1)
Døme
- vindauge på konvolutt – jamfør vindaugskonvolutt;
- vindauge på måleinstrument
- avgrensa del av biletflate til å syne informasjon i;førehandsdefinert virtuelt område