substans
substantiv hankjønn
Opphav
frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’Tyding og bruk
- i filosofi: det verkelege, konstante;indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
- emne, materie, stoff
Døme
- kjemisk substans;
- ein ting med diffus substans
- verdi (2), innhald (3) eller liknande
Døme
- føredraget var utan substans;
- historia manglar substans