sporv
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt spǫrrTyding og bruk
Døme
- sporvane kvitra i hekken
- brukt som etterledd i samansetningar om andre sporvefuglar;
Faste uttrykk
- skyte sporv med kanonarbruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak
- sporv i tranedansperson eller verksemd som er heilt underlegen