norm
substantiv hokjønn
Opphav
av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’Tyding og bruk
- godteken regel, rettesnor, mønster, målestokk
Døme
- etiske normer;
- normer for god åtferd;
- setje opp ei norm for skriftmålet
- det normale
Døme
- tene det som er norma i yrket
- i bokprenting: forkorta boktittel nedst på første sida av kvart ark (3, 2) til hjelp for bokbindaren