Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Enkelt søk
|
Nynorskordboka
Nynorskordboka
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
Tilfeldig ord
2 treff
.
Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege
Nynorskordboka
2
oppslagsord
men
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
men
(
2
II)
Tyding og bruk
ulempe
,
hake
(
2
II
, 2)
,
aber
Døme
det er eit stort men ved planen
Artikkelside
men
2
II
konjunksjon
Opphav
frå
svensk
og
,
dansk
,
innverknad
frå
lågtysk
men, man
‘berre, unnateke’
;
same opphav som
medan
Tyding og bruk
brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking
og liknande
Døme
han er ikkje lys, men mørk
;
dei håpte på solskin, men det vart regn
;
arbeide raskt, men unøyaktig
og (likevel)
det var lite, men godt
;
sist, men ikkje minst
;
eit glas til, takk, men kaldt!
brukt til å innleie eit brot på samanhengen
Døme
ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål
;
enn
(
2
II)
Døme
men i all verda, kva er dette?
men du må da ikkje bli ståande der!
Artikkelside
Fann du ordet du leita etter?
Ja
Nei