grunnform
substantiv hokjønn
Tyding og bruk
- opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former;grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
- i språkvitskap: ubøygd form;ordform som dannar utgangspunkt for eit paradigme (3)
Døme
- ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
- i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
Døme
- målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
- i fysiologi: form (5) kroppen vanlegvis er i;gjennomsnittleg fysisk tilstand
Døme
- eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag