bort
adverb
Opphav
norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør brautTyding og bruk
- i ei anna leiDøme- snu seg bort;
- vende seg bort
 
- frå ein person si eige til ein annan personDøme- auksjonere bort;
- byte bort;
- gje bort;
- leige bort
 
- Døme- kome bort;
- somle bort;
- gløyme bort;
- hefte bort tida;
- visne bort
 
Faste uttrykk
- falle bortikkje gjelde meir;
 bli borte;
 døy
- gjere seg bortprestere dårleg;
 skjemme seg ut
- gå bort- verte borte;
 forsvinne- flekken gjekk bort
 
- døy- han gjekk bort etter kort tids sjukdom
 
- vitje andre
 
- gå seg bortgå seg vill
- koke bortgå i oppløysing;
 ikkje bli noko av- saka kokte bort;
- koke bort i ingenting
 
- kome bort i - røre, snerte nokon eller noko- bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
 
- bli innblanda i (noko)- kome bort i uheldige miljø
 
 
- love bortgjere lovnad om å gje noko
- rive bortfå til å døy
- slå bortòg: ikkje vilje tale om (noko)