storting
substantiv inkjekjønn
Opphav
oppatteke i 1814 etter norrønt stórþing ‘stort ting’ (om felleskyrkjeleg møte)Tyding og bruk
- i bunden form eintal: nasjonalforsamlinga i Noreg
Døme
- Stortinget vedtek lover og løyver pengar over statsbudsjettet
- sesjon for storting (1)
Døme
- kongen erklærte Stortinget for opna;
- løyse opp Stortinget
- bygning for storting (1)
Døme
- Stortinget ligg ved Karl Johan