oppriking
substantiv hokjønn
Opphav
gjennom dansk; frå tysk ‘det å gjere rikare’Tyding og bruk
- det å skilje minerala som kan nyttast i ein malm (1, 1), frå den verdilause delen;jamfør gråberg (2);det å auke metallprosenten i noko
Døme
- oppriking av malm
- det å lage opprikt uran;jamfør rikje opp (2)
Døme
- oppriking av uran