merkje, merke 3
merkja, merka
verb
Opphav
norrønt merkja; av mark (5Tyding og bruk
- setje merke på
Døme
- merkje sauer;
- løypa er merkt med raude band;
- turlaget merkjer opp stiar;
- merkje av på lista kven som er til stades;
- arrangøren merkte vegen med skilt
- som etterledd i ord som
- øyremerkje
- setje spor etter seg;prege
Døme
- vere merkt av mange års slit
- stemple (som uheiderleg);
Døme
- ein merkt mann
Faste uttrykk
- merkje avgjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
markere, peike ut, vise - merkje seginnprente seg noko;
merke seg - merkje seg utskilje seg ut
- merkje seg ut frå dei andre
- merkje utpeike ut, utheve, skilje ut