hovudgjerde
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt hǫfðagerð, gerð av gera ‘gjere’, opphavleg ‘noko som er laga til å ha hovudet på’; jamfør gjerde (2Tyding og bruk
- del av seng der hovudet kviler;
- vertikalt endestykke i ei seng i den enden ein har hovudet;