farisear
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom gresk; frå hebraisk ‘utskild’Tyding og bruk
- på Jesu tid: jøde (1) som heldt seg strengt til Moselova og tolkinga av ho i den munnlege tradisjonen
Døme
- farisearar og skriftlærde
- sjølvrettferdig eller skinheilag person