røpe
røpa
verb
Opphav
norrønt hrópa, hrǿpa ‘baktale’Tyding og bruk
- gjere kjent noko som til no har vore ukjend;
Døme
- eg vil ikkje røpe for mykje;
- han røpte ingenting om innhaldet
- vitne om;vise
Døme
- språket røper at han er utlending;
- han røpte eit stort talent
Faste uttrykk
- røpe segavsløre seg sjølv, oftast mot eigen vilje
- ho heldt maska, og røpte seg ikkje