praksis
substantiv hankjønn
Opphav
av gresk prattein ‘gjere, handle’Tyding og bruk
- måte å gjere noko på;handling som realiserer ein intensjon, plan, teori eller ei lære;motsett teori (2)
Døme
- elevane skal lære både teori og praksis
- yrkesverksemd eller fagleg gjeremål
Døme
- fysioterapeuten har opna eigen praksis
- som etterledd i ord som
- advokatpraksis
- allmennpraksis
- privatpraksis
- del av teoretisk studium der ein får praktisk øving i faget ved å jobbe i ei bedrift;jamfør praksisplass
Døme
- eg håpar å ha praksisen min på ein barneskule
- opplæring eller røynsle gjennom praktisk øving
Døme
- skaffe seg relevant praksis gjennom sommarjobb;
- elevane er ute i praksis
- skikk og bruk;det som er vanleg å gjere
Døme
- vanleg praksis er at dei besøkjande må vise legitimasjon;
- i samsvar med dagens praksis
Faste uttrykk
- i praksisi røynda, i realiteten
- intensjonen er god, men dei får det ikkje til i praksis