Nynorskordboka
tidsklemme
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tidsklemme | tidsklemma | tidsklemmer | tidsklemmene |
Tyding og bruk
ofte i bunden form: det å ha for lite tid til nødvendige, daglege gjeremål
Døme
- småbarnsfamiliar hamnar ofte i tidsklemma