Nynorskordboka
tandem 2
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit tandem | tandemet | tandem | tandema |
Opphav
same opphav som tandem (1Tyding og bruk
- forspann av to eller fleire trekkdyr (til dømes hestar), det eine framfor det andre
- vogn med tandem (2, 1)