Nynorskordboka
buse 2
busa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å busaå buse | busarbuser | buste | har bust | bus! |
| busar | busa | har busa | bus!busa!buse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bust + substantiv | bust + substantiv | den/det buste + substantiv | buste + substantiv | busande |
| busa + substantiv | busa + substantiv | den/det busa + substantiv | busa + substantiv | |
Opphav
av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (3Tyding og bruk
storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
- buse fram;
- buse på
Faste uttrykk
- buse utseie, sleppe or seg noko i tankeløysa
- ho kunne ikkje buse ut med kva som helst